Historie du kan kjenne på
Forest Ranger Farm er mer enn et gjestehus. Det er et bevart stykke norsk villmarksarv.
Bygningene på Kopparleden 1001 ble opprinnelig bygd som skogvokterbolig for den norske stat. I generasjoner bodde skogvoktere her, forvaltet skogene, kjente landet — og etterlot seg en følelse av mening som fortsatt henger igjen i rommene.
I begynnelsen var det bare et beskjedent tømmerhus i én etasje med en liten fjøs, der skogvokter Peder Reiersen, født 1870, bodde sammen med familien sin. Etter hans bortgang overtok sønnen og begynte å forme gården til det den er i dag. Huset fikk en etasje til, låven ble større, og litt etter litt forvandlet stedet seg.
Skogbruket var historisk livsnerven i villmarksbygdene i denne regionen. Og skogvokterne hadde en viktig jobb på vegne av staten: de patruljerte mot ulovlig hogst og forvaltet de statseide skogene.
Regionen leverte enorme mengder ved (kull) til Røros Kobberverk.
Adressen «Kopparleden» gjenspeiler denne virksomheten — navnet betyr kobberledene. Historisk strakte Kopparleden seg helt fra Røros til Falun i Sverige, en strekning på om lag 400 kilometer. Kobberet ble fraktet med hest og slede om vinteren. Før det fantes veier, kan man bare forestille seg hvor hard denne transporten må ha vært for både mennesker og hester.
Senere fungerte gården en periode som plantskole.
Historisk sett var det også et bakeri på gården, som leverte mat til rallare som bygde veier i området.
Huset er gammelt, upretensiøst og dypt autentisk.
Tyske gjester fortalte meg nylig at de forelsket seg i nettopp det — måten gården nekter å være noe annet enn det den er.
Som eiere av gården kjenner vi et dypt ansvar for å ta vare på den historiske arven og bevare huset og gårdsbygningene.
Nye på gården er noen sibirske huskier som lever i sitt vinterparadis 🐕. Også en gammel hunderase som passer godt til en historisk villmarksgård.
Gården fra bakken
Et udatert fotografi, trolig tatt lenge før 1963, viser hvordan tunet en gang så ut.
Dette udaterte fotografiet viser gården før tunet fikk sin nåværende form. Stabburet til venstre står der innkjørselen til tunet er i dag, så det er flyttet etter at bildet ble tatt. Bygningen mellom stabburet og hovedhuset er siden forsvunnet; det kan ha vært bakeriet som en gang leverte mat til rallarene som bygde veier i området.
Bildereferanse: DSS.792931
Gården ovenfra
Flyfoto fra 1963 og 1996 viser gården og tjæremila ved siden av — senere omgjort til campingplass — mot de samme skogene og åsene som fortsatt omgir oss i dag.
Forest Ranger Farm, 1963 — den røde låven og det hvite tømmerhuset mellom jorder og endeløs furuskog.
Kilde: Widerøe Flyveselskaps flyfoto fra Engerdal kommune, Norge / Hedmark / Engerdal / Drevsjømoen — Nasjonalbiblioteket.
Forest Ranger Farm, 1996 — det hvite huset, den røde låven og en gul bil ved veien.
Kilde: Fjellanger Widerøe 1996 [96701340], Norge / Hedmark / Engerdal / Drevsjø — Nasjonalbiblioteket.
Rett overfor gården, 1963 — tjæremila ved vannet. I dag er stedet en campingplass.
Kilde: Widerøe Flyveselskaps flyfoto fra Engerdal kommune, Norge / Hedmark / Engerdal / Drevsjø — Nasjonalbiblioteket.
Rett overfor gården, 1996 — det gamle tjæremilområdet er nå en campingplass ved vannet.
Kilde: Fjellanger Widerøe 1996 [96701348], Norge / Hedmark / Engerdal / Drevsjø — Nasjonalbiblioteket.
Skogvokterboligen
Bygd for å huse en av statens skogvoktere som forvaltet disse enorme skogene. Plasseringen ble valgt med tanke på tilkomst, utsikt og selvforsyning. Låven på gården inneholder også en historisk ildsted (under restaurering). I denne delen av låven ble dyr holdt, og på grunn av de harde vintrene holdt ildstedet dem varme. Ildstedet ble også brukt til å smelte snø til vann.
Plantskole
Gården ble senere en plantskole, ettersom skogbruket var en nøkkelnæring i regionen.